Strukturen i selskaper og organisasjoner er stort sett basert på å fjerne subjektiviteten fra beslutningskalkylen og heller benytte en prosess som forsøker å systematisere adferd for gjennom det å redusere risiko.
Basert på analyser av merkevaresuksess, adferdspsykologi og trender i forbrukermarkedsføring og den sosiale sammenheng får du her seks tips om hvordan du kan skape engasjement. Ikke mye her som er komplisert, men det kan likevel være vanskelig for et selskap å ta tipsene i bruk fordi selskap ofte har det vanskelig med å komme seg innunder skinnet på mennesker.
Om du ønsker horder av predikanter som går ut og evangeliserer din merkevare, så kan du fortsette å lese.
- Du ser tall, folk ser på seg selv
Markedsførere som er trenet innen nyansene for segmentering og forbrukernyanser ser ut til å glemme det når de går ut i de sosiale media. De pøser ut en melding til tusenvis av mennesker, mens det å skape en merkepredikant starter med en personlig forbindelse. En personlig forbindelse vil aldri bli skapt gjennom et upersonlig budskap. - Når folk deler verdier, deler de mye mer
Dagens merkevarer er komplekse, impresjonistiske konstruksjoner av produkter, prestasjoner, oppfatninger og overbevisninger. Flere og flere merkevarer tar et standpunkt i forhold til sosiale (og noen ganger politiske) temaer. KIWI-kjeden kan være et godt eksempel på dette gjennom sitt salg av “momsfri” frukt hvor de både er sosialt korrekte (spis mer frukt) og sparker politisk.
Dessuten kan man med fordel anvende sosiale media i en slik sammenheng, og både FaceBook og Twitter kan være velegnet. - Lamme meldinger kan ikke skape lojalitet
Så om du går ut på Twitter og “skriker ut”: Hei alle sammen. Hvordan har uken vært så langt?
kan du ikke forvente så mye.
Se på deg selv. Ville du vært venner med noen som alltid føler for å sprute ut ett eller annet, og det de lirer av seg overhodet ikke er av interesse?
Skal du skape predikanter så sørg for å være ulidelig krevende i forhold til det du vil si. Og hvordan du sier det. Se på hva du har skrevet, gå gjennom det – nøye – og se om det er godt nok til å bli publisert. Test det på andre og hør hva de mener. På den måten kan du unngå å publisere mye som vil bli oppfattet som nonsens. - Virkelige venner trenger seg ikke på – så sant det ikke er helt nødvendig
Relasjoner offline er psykologiske modeller for merkevennskap. Som regel, før du ber en venn om en tjeneste, tenker du gjennom konsekvensene. Hvor viktig er det for deg? Hvor vanskelig og hvor følelsesfylt er det å be en venn om å gjøre noe for deg? Når går du over grensen for hva som er ansett for å utnytte godt vennskap?
Merker går (eller burde i alle fall gå) gjennom de samme spørsmålene. Det er sjeldent det gjøres. Et merke vil kunne spørre deg om å videresende noe til venner eller be deg om å invitere venner inn i en gruppe. Uten at det tenkes over konsekvensene. Det blir ofte det som tidligere i denne bloggen er kalt “Påtrengende markedsføring” ved at merkevaren går over grensen for det som er ansett “lovlig” i et godt venneforhold. Og på toppen av det hele blir selskapet bak merkevaren overrasket når ikke de forventede resultater oppnås.
Skal du skape gode predikanter som er villige til å gå rundt og evangelisere merkevaren din. må du starte med noen gjensidige regler. Samt sjekke ut hva vennene og predikantene dine mest sannsynlig vil ønske å dele med sine venner. - Overrask alle – inkludert deg selv
Vi blir følelsesmessig bundet til de som kommer med uventede saker og opplevelser inn i livet vårt. Grunnen til det er at knallstore overraskelser og intriger frigjør stoffet dopamin i kroppen vår, noe som skaper fornøyelse (og avhengighet). En for dårlig nyhet eller en nyhet som ikke er god nok, derimot, skaper bare kjedsomhet.
En overraskelse kan være måten du sier noe på (stil), eller hva du gir i form av belønninger eller insentiver (innhold).
Mange merker ser dette som et problem fordi det kreves en form for uventet oppførsel, noe som pr. definisjon ikke har blitt gjort før og dermed vil være “off-brand”. Kjedsomhet er alltid trygt. Derfor paradokset ved det å skape predikanter hvor du må dytte på de institusjonelle begrensningene. Om du likevel gjør det og overrasker både deg selv og predikantene vil du kunne få den opplevelsen at dopaminet i din kropp fosser like mye over som i deres kropper. Så godt, da. - Gjør ditt ytterste for folk, og folk vil gjøre sitt ytterste for deg
En av de mektigste måtene å skape predikanter på er å agere med en respons som kan ta pusten fra en.
Mange er bare halvveis i så henseende. I en tid hvor mange selskaper snur seg mot de sosiale media med sin kundeservice, kan vi oppleve å se melding som denne: Uff så frustrerende. Vi skal legge frem problemet for serviceavdelingen vår. Takk for at du varsler oss. Men hvor blir det av løsningene? Man kan oppleve å se på en FaceBook selskapside at det skrives masse om problemer, men sjeldnere om løsningene.
Tenk deg at et selskap hver dag postet et innlegg hvor de beskrev det aller verste problemet fra i går, og hvordan det ble løst. Slike små hverdagslige saker ville være underholdende lesning og ville samtidig demonstrere selskapets evne til å være fleksibel, noe som vil gi god grobunn for å skape predikanter. Fordi – predikanten må ha noe å snakke om, og det vil jo predikanten få til fulle ut fra “dagens historie”.
Ut fra disse 6 rådene vil du kunne skape et engasjement til selskapet og merkevarene. Start med det som føles enkelt, og sett igang prosessen.
Ukens tips denne gangen er basert på en artikkel hos Fast Company.
