Du våkner opp om morgenen og gjør alle de faste tingene du pleier å gjøre.
Og når alle “morgenritualene” er vel overstått, raser du ut til bilen for å kjøre til jobb. Selvsagt etter at du først har kjørt barna til barnehagen eller til skolen.
På jobb møtes du av alle de hverdagslige tingene. Du har fullt opp å gjøre, og skulle egentlig hatt et par timer ekstra pr. dag for å komme i mål med alle gjøremålene.
Etter dagens arbeide, setter du deg i bilen for å kjøre hjem. På veien hjem kjører du innom barnehagen eller skolen for å hente barna, og kanskje rekker du å handle litt også.
Endelig hjemme så er det å sette over middag eller være litt sammen med barna for å høre hvordan de har hatt det.
Middagen følger. Deretter er det på tide å se gjennom dagens post (ja det kommer fortsatt litt post i postkassen som henger utenfor huset eller leiligheten) før man setter seg ned i godstolen for å kikke på TV’n. Nyhetene må man jo bare få med seg. Og etter nyhetene er det jo en god film eller en god serie eller en interessant dokumentar man vil få med seg. For ikke å snakke om alle såpe-operaene man følger med på. Før man vet ordet av det er kvelden gått og det er på tide å køye. MEN – er det ikke noe som ble glemt? Jo, e-mailen var ikke sjekket. Best å få sjekket den også før man tørner inn i senga.
Og slik går dagene……..
Hverdagen er blitt mer og mer hektisk. Og inn i vår overhektiske verden er det altså noen markedsførere som skal forsøke å trenge inn med sitt budskap til oss om at vi absolutt MÅ kjøpe deres produkter. Vi føler at all denne reklamen trenger seg på oss, ja rett og slett forstyrrer oss i vår travle hverdag.
Og når man på toppen vet at man på en “normal” dag blir utsatt for ca. 3.000 eksponeringer av en eller annen form for reklame, begynner det kanskje å gå opp for noen og enhver hva en markedsfører må trenge igjennom for å nå frem med sitt budskap. For når i all verden skal du få tid til å være oppmerksom på reklamen du blir bombardert med?
Reklamen som møter deg langs veien når du kjører bil, på bensinpumpen når du fyller bensin, i matvarebutikken når du handler mat (og i alle andre butikker du er innom for å handle), på kjøpesenteret du tilbringer litt av lørdagen når helgehandelen gjøres (eller i by-sentrum av samme grunn), i avisen du leser til frokost eller senere på dagen. Og ikke minst på TV hvor du blir bombardert med reklame – veldig ofte uten at du engang registrerer den som annet enn et forstyrrende element der den bryter inn midt i James Bond-filmen du ser.
Påtrengende Reklame er all den reklamen vi bombarderes med og som vi egentlig ikke ønsker å bli utsatt for. Nøkkelen til hver eneste annonse er å forstyrre seerne med det for å øye å få dem til å tenke på noe helt annet.
Ser DU frem til de daglige fem-minutters reklameavbruddene du hele tiden utsettes for på TV. Annet til å ta en kjapp tur på toilettet eller til å sette over kaffen (en måling foretatt i USA for mange mange år siden, viste at vannforbruket øket drastisk ved hver reklamepause!). Annonser er ikke grunnen til at vi blir oppmerksomme. Likevel må markedsførerne få oss til å legge merke til annonsene for at de skal virke. Dersom ikke annonsene bryter gjennom og forstyrrer vår tankerekke gjennom å plante et frø i bevisstheten eller underbevisstheten vår, feiler annonsene og annonsørens penger til annonsens er bortkastet. Om ei annonse faller ned i skogen av alle andre annonser og ingen legger merke til den, er det ingen annonse.
Sånn sett kan annonsering defineres som
vitenskapen med å skape og plassere media som forstyrrer forbrukeren og deretter får forbrukeren til å foreta en eller annen form for handling.
Det er ganske mye å forlange av en 30 sekunders TV-reklame – eller en 100-kvadratcentimeters annonse i dagsavisen. Uten å forstyrre – uten avbrytelse – er det ingen sjanse for handling og uten handling flopper annonsen.
Ettersom annonsemarkedet opp gjennom tidene er blitt mer og mer rotete er det blitt vanskeligere å forstyrre og avbryte konsumentene. De av oss som har levd en stund husker “de gode gamle dager” da livet var så mye enklere. Den gang – før TV-reklamen – da den reklamen vi ble eksponert for stort sett kom fra ukebladene foreldrene våre kjøpte, eller fra lokalavisen vi fikk i postkassen i løpet av dagen. Og reklamen på kino var høydepunktet foran enhver film. I dag sitter vi i timesvis foran TV-skjermen med et snitt på ca. 4 timer. Her blir vi eksponert for mangfoldige reklamefilmer – og som tidligere nevnt drøssevis av trykket reklame. Det meste er optimalisert i forhold til å forstyrre deg i det du gjør. Det blir hele tiden vanskeligere å finne litt fred og litt ro.
Det ironiske oppe i det hele er at markedsførere har svart på dette markedsføringsrotet med å avbryte og forstyrre oss enda mer, alt takket være den stadig reduserte effekten av “Påtrengende Reklame”. De siste 30 – 40 årene har annonsørene øket annonsebudsjettene sine dramatisk. De har i tillegg øket støynivået i annonsene sine (kameravinklinger / spill på sex / låtvalg i TV-reklame / etc.) – alt for å få finne frem til nye måter å forstyrre oss på som konsumenter.
Etter hvert som markedsføringsrotet har øket har annonsørene svart med å øke rotet ytterligere.
Innlegget er basert på boken Permission Marketing (Seth Godin).
Likte du innlegget? Del med en venn.
