Munn-til-Munn

En annonse kan skape summing. Summing er godt for produkt og foretak. Fordi når noe summer blant folk, sprer det seg – fra Munn-til-Munn.

Du har et nytt produkt, eller en annen stor nyhet som kun folkene i foretaket kjenner til. Ingen utenfor vet om at det er en nyhet på gang. Følgelig er det ingens som kan snakke om det heller. Og her har annonsen sin store misjon. Spesielt om den treffer opinionsledere. Opinionsledere er ofte sugne etter informasjon. Så når de ser en annonse fra foretaket du er i som forteller om en grandios nyhet, da settes en mekanisme i gang hos opinionslederne. Nå har de fått informasjon om noe som ikke alle andre vet.

Dessuten vet vi jo alle at et budskap som går fra Munn-til-Munn ofte forandres under marsjen i det budskapet tilpasses til den man snakker med. Alle husker jo ordleken når man satt i bursdagselskap som barn og setningen «Yngve ser rødt» ble hvisket til sidemannen som sendte det videre til sin sidemann og når det hadde gått rundt bordet var blitt til «Dyret er dødt.» Her har også annonsen sin misjon som en nøyaktig kilde for budskapet som i det minste delvis vil ta seg av at budskapet holder seg i sin opprinnelige form (selv om budskapet nok vil bli endret og tilpasset undeveis uansett).

For foretaket betyr dette at når man annonserer lønner det seg å gi kundene noe de kan snakke om til sine venner og bekjente, noe som kan gi mer summing og øke salget. Og her er det snakk om noe som en kunde faktisk vil kunne fortelle kameraten sin om, slik som: «Har du sett at Yngvar Ambjørnsen har kommet med ei ny bok?» eller «Fy flaten for et nydelig halskjede de har i «Butikk Y.»

Som abonnent på de daglige nyhetsbrev fra gapingvoid hender det at det kommer noen virkelig tankevekkende tegninger og kommentarer fra bloggeren Hugh MacLeod.

I dag kom denne tegningen. Sammen med en tankevekkende tekst. Han skriver om moren sin som drev sitt eget firma som software konsulent, og hun spurte bestandig om han hadde gitt kundene sine en klem i dag. For det gjorde hun. Nødvendigvis ikke bokstavelig, men på en måte som viste at hun satte stor pris på å kundene sine. At hun brydde seg om dem, at jobben hun utførte for dem betød noe og at hun var villig til å legge inn en ekstra innsats for at kundene skulle bli fornøyde. Kundene hun hadde var bl.a Shell, Exxon og Coca Cola. Ikke akkurat noen smågutter, og vel verdt å gjøre en ekstra innsats for.

Etterhvert begynte fru MacLeod å føle seg såpass gammel at hun hadde lyst til å trekke seg tilbake. Dermed solgte hun firmaet sitt til noen som virket å være dyktige folk, men som dessverre ikke evnet å gi kundene den daglige klemmen. I løpet av 18 måneder klarte de å kjøre foretaket over ende.

Skal man lære noe av dette er det jo at man må passe på å gi kundene den daglige klemmen. Vise at den enkelte kunden virkelig betyr noe, at man setter pris på dem og at man vil gjøre en ekstra innsats for kunden til og med når det ikke er helt påkrevet. I det hele tatt at man gjør noe utover det kunden forventer av en – som å gi en daglig klem.

Du skal heller ikke se bort fra at det å gi kundene en daglig klem vil føre til at kundene begynner å snakke om deg og foretaket du er i. Slik summing er jo bare av det gode.

Så start i dag: Gi i alle fall én av kundene dine en god klem!