Munn-til-Munn

31.05.10

Forbrukerne har kontrollen.

Filed under: Sosiale media — Roy Dahl @ 08:42

Før, i hva som ble karakterisert som «de gode gamledager», hadde markedsførererne tilsynelatende full kontroll over produktbudskapet de ville sende ut til forbrukerne. Og jeg skriver «tilsynelatende» fordi det også i de gode gamledager var en høy grad av Munn-til-Munn Markedsføring, det var bare det at markedsførerne ikke var så oppmerksomme på det.

I dag, med de nye medier som internett og SMS m.fl., er Munn-til-Munn Markedsføring blitt mer synlig – også for markedsførerne selv. Problemet er, som Hans Mathias Thjømøe, amanuensis ved BI, skriver i sin kommentar til min blog «Munn-til-Munn bygger Omdømme»: «markedsføreren har liten kontroll.»

Og det er hele poenget. Markedsføreren har liten kontroll. Det er forbrukerne som har kontrollen. Og det er bare å bli vant til det. Så i stedet for å sitte på gjerdet og knapt nok observere hva som sies om foretaket man er i  og produktene man selger, er det ikke like godt å bare hive seg på vognen og delta i snakkisen?

For er det noe alle vet, så er det at folk snakker om alle mulige produkter og alle mulige foretak. Det aller meste skjer bokstavelig talt Munn-til-Munn eller ansikt til ansikt for den saks skyld. Men, 10% skjer online – på en eller annen måte. Det er svært lite som er mektigere enn ei tenåringsjentes blog.

Ulrikke Lund er ei jente på 20 år, bosatt i Bergen og har en stor tilhengerskare på over 7.000 personer som følger med på bloggen hennes, noe som gjør henne til en av de aller største bloggerne i Norge. At Ulrikke har makt er det svært liten tvil om. Derfor kan hun rusle rundt i de forskjellige butikkene hun bruker klær fra og hente ut det aller siste og nyeste, sannsynligvis uten å betale et rødt øre for det. Fordi butikkene hun får klærne sine fra vet at når Ulrikke skriver om et klesplagg, et smykke e.l. på bloggen sin, kommer mange tenåringsjenter til butikkene og etterspør de samme plagg og smykker som Ulrikke hadde på seg i bloggen. Og Ulrikke er bare én av mange.

Det er ikke mange som er like suksessfulle, men de er der ute, og de må tas hensyn til. Værst er det når noen opplever å bli dårlig behandlet av et foretak. Da kan veien til en blog, et internettforum, et Facebook-innlegg, en Twitterkommentar osv. være kort.

Vær klar over:

  • Massedeltakelse – vi vurderer som bare rakkærn. På Amazon.com gis det vurderinger av kunder på omtrent enhver bok som er solgt. På eBay.com gir kjøper vurdering av selger og motsatt. På bloggen vår kan vi gi en vurdering av hva som helst og hvem som helst – og vi gjør det. Og før vi gjør ett eller annet innkjøp, spør vi en venn om hvor det er smartest å gjøre innkjøpet. Alle deler vi våre tanker om foretaket du er i, uansett om noen har bedt om det eller bryr som om å lytte.
  • Folk som meg. Vi stoler mer på folk som er som oss selv, mer enn vi tror på «eksperter». Når vi vurderer å ta en kinotur lytter vi mer til hva gode venner som har sett filmen forteller oss enn til filmkritikk vi leser i avisen. Likeledes om vi skal kjøpe en bok fra Amazon.com stoler vi mest på de vurderinger folk som har lest boken kommer med.
  • Masse-utbredelse – det vi sier spres for alle vinder. Med internett forandret alt seg. Plutselig fikk vi en arena hvor vi raskt og kostnadsfritt kunne spre våre meninger – noe vi også gjør. Gjennom blog’en vi skriver, Facebook-meldingen vår eller en e-mail til en venn kan meningene våre spres for alle vinder kjappere enn kjappest.
  • Tradisjonelt media og Mun-til-Munn er for evig bundet sammen. Alle VG-artikler kan blogges, og sikker de aller fleste andre avisers artikler også. «Hvis du kommenterer og kobler til denne artikkelen i bloggen din, opprettes en kobling til innlegget ditt herfra,» skriver VG. Og med det åpner det for at du kan gi nyheten den vinkling som du ønsker, uavhengig av hva avisen måtte ha for vinkling. I tillegg kan du kommentere direkte under mange avisartikler. Så om en avis skriver rosende om produktet ditt eller foretaket du jobber i, og en kunde har hatt dårlige opplevelser med foretaket eller produktet, er veien for kunden rask til å fortelle om sine dårlige opplevelser. Og gjett hvem som blir mest trodd på? Når vi vet at det er tusen web-sider for hver avis eller magasin, forstår vi hvor stor makt og kontroll forbrukeren har nå.

Rådet til deg og foretaket du jobber i er at dere må lære dere å leve i den nye verdenen. En verden hvor alt det negative som oppleves med foretaket eller produktet raskt finner veien til ei internettside. Alt det positive også. Dette må man leve med, og i stedet for å stå på sidelinjen og bare observere alt dette, bør man delta i praten. Om man samtidig klarer å se på det negative som eventuelt skrives som en mulighet til å forbedre seg, har man kommet langt.

Nøl ikke – gå ut og begynn med snakkingen.

Advertisements

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: