Flintstone-familien fyller 50 år i dag.
Munn-til-Munn gratulerer familien så mye med dagen.
Yabba-dabba-dooooooooooo
Husker du sist gang du besøkte en pub eller en butikk hvor vedkommende bak disken tiltalte deg med navnet ditt? Husker du hvordan du følte det akkurat da? Hvordan du fikk en følelse av å være en betydningsfull kunde?
Hva gjorde du etterpå? Fortalte du det til vennene dine at «Ei av damene bak disken hos «God Service» husket navnet mitt da jeg skulle kjøpe en dippedutt»? Og at du sannsynligvis sa noe positivt om «God Service»?
Det er ofte de små tingene som fører til summing blant folk.
Som en håndskrevet «Takk-skal-du-ha-lapp», at man husker navnet til en kunde, at man er ekstra rundhåndet i forhold til returer.
Slike småting fører ofte til at folk snakker om foretaket du jobber i og gir foretaket lojale «fans» som genererer Munn-til-Munn i lang tid.
Når man kjøper et produkt eller tjeneste får man en eller annen opplevelse av det man har kjøpt.
En god opplevelse
En dårlig opplevelse.
En knall dårlig opplevelse.
En knall god opplevelse.
Får man en knall god, eller en knall dårlig, opplevelse, er det nesten garantert at man ønsker å fortelle om dette til noen.
Og her ligger kjernen i all Munn-til-Munn. Det man ønsker å fortelle om er noe som har vært ekstraordinært. Noe som har vært langt over – eller langt under – forventningene.
Dermed kan det fastslås: Den største og dypeste driveren av Munn-til-Munn er den opplevelse man får som bruker av et produkt eller tjeneste.
Meldingen bør være klar for de fleste: Gå ut og sørg for at kundene dine får en ekstraordinær opplevelse med produktene eller tjenestene foretaket selger og med medarbeiderne de møter i foretaket.
Dagens Næringsliv (DN) mandag 20.09.10 om «Mobilutroskap lønner seg»:
Problemet er å finne frem i jungelen av telefoner som tilbys fra de forskjellige leverandørene. «Men jeg har fått anbefalinger på HTC Desire fra noen som jeg vet har greie på slikt, og da stoler jeg på det.»
Personen på 25 år som uttaler seg til DN sier det veldig klart. Han har fått anbefalinger fra noen som han vet har greie på slikt, og da stoler han på det! Og det skulle ikke forundre meg om vedkommende som har anbefalt denne telefonen til ham, har en slik selv også, og er med andre ord en «evangelist» eller en «forkynner» for HTC Desire.
Det finnes forkynnere og evangelister for de aller fleste merkevarer og foretak – det gjelder bare å finne dem, og fore dem med nyheter kontinuerlig.
Norge oversvømmes av skandalebefengte topp-politikere om dagen. Takket være pressens undersøkende journalistikk har det kommet for dage at flere av dagens ministere har mottatt gaver i forskjellige sammenheng uten å følge sin egen selvpålagte lov om å oppgi (og levere inn) disse gavene til Stortingets frivillige gaveregister (SFG). Det finurlige er at dissepolitikerne forventer at «mannen i gata» skal kunne alt om skattelovgivningen. Følgelig blir «mannen i gata» straffet hardt om det blir oppdaget at «han» har unnlatt å rapportere noe som skulle ha vært rapportert. Stortingspolitikerne, derimot, går fri etter at de offentlig har beklaget at de har unnlatt å følge sine egne lover. Det virker også som om at de mottar gaver under mottoet «Går Det Så Går Det». Og i mange tilfeller går det bra – helt til pressen begynner å snoke i det. DA blir det fart i politikerne og de skynder seg å levere inn gaver de har fått – ofte for flere år siden.
Det kan nevnes i fleng:
På toppen av det hele kunne Trygve Hegnar i et debattprogram på NRK 16.09.10 fortelle om den uføretrygdede som, for å få mest mulig for pengene sine, hadde betalt svart for å få utført noe arbeide på huset sitt. Vedkommende risikerer 3 måneder i fengsel.
Oppe i alt dette har det i alle fall gitt Kari og Ola Nordmann noe å snakke om. Og det debatteres ivrig i de tusen hjem og rundt omkring på arbeidsplasser. For ikke å snakke om i de sosiale media.
Det politikerne i alle fall har klart å gjøre, er å opptre på en ekstraordinær måte, noe som skaper et godt grunnlag for Munn-til-Munn. Denne gangen riktignok på en negativ måte.
HUFF!
Robbin Phillips i Brains On Fire stiller et ganske «merkelig» krav til folk som vil være med i en bevegelse, «fan-klubb» eller FaceBook-gruppe. Hun er nemlig opptatt av engasjement og deltakelse fra de som vil være med i bevegelsen. Og hun har ganske så rett og treffer spikeren godt på hodet når hun skriver:
Tenk på alle de online-samfunn du har meldt deg inn i. Du går dit, lager et brukernavn og et passord, klikker deg rundt litt, og kommer aldri tilbake. Ofte husker du ikke engang brukernavnet eller passordet ditt. Vi kaller det passord-hukommelsestap. Om du har litt erfaring fra sosial nettverksaktivitet, har du sannsynligvis opplevd det.
Deretter nevner hun Fiskateers, en onlinebevegelse for Fiskater saksen. Vil man være med i dette samfunnet, må man lese biografien til ledelsen og koble seg til en av dem. Lederne spør vanligvis den som vil bli med i bevegelsen om hvorfor man vil være med, og dermed forsvinner omtrent 50% av de interesserte, noe Phillips synes er helt i orden. Hun (og Fiskateers-ledelsen) er ikke opptatt av et stort medlemstall, men av medlemmer som engasjerer seg og medlemmer som ønsker et dypere (og mer langvarig?) forhold.
For å få folk til å snakke om produktet eller tjenesten din, må du sørge for å gi folk en stor opplevelse,
Start i dag. Gå ut på lageret ditt. Eller se deg om i butikken din. Se hvilket produkt du vil gjøre noe med i dag som vil gi folk noe å snakke om.
Eller – hva vil du og medarbeiderne dine gjøre som vil gi kundene en ekstraordinær opplevelse.
Det er hva det handler om.
I den engelske nettavisen til The Telegraph kan man lese hvordan vi har endret måten vi lever på ved bruk av datamaskinen og internet.
Kunnskapen man kan tilegne seg ved å gå dypere inn i de 10 punktene over, vil føre til at man vil bli klokere i bruk av Munn-til-Munn Markedsføring også.
Når du planlegger en Munn-til-Munn kampanje, sjekk at du disse retningslinjene:
Hovedregel: Dersom du har en følelse av at noe, selv den minste ting, er på kanten av hva som er etisk forsvarlig, da skal du la være å gjøre det!
Disse etiske retningslinjene er i stor grad hentet fra Word Of Mouth Marketing Association’s (WOMMA) standard retningslinjer for god oppførsel.
Twitter er, etter min mening, en kanal som i stor grad er blitt en lenkekanal. Det vil si at man får drøssevis av lenker til diverse artikler som de man følger har funnet ute på nettet, mer eller mindre gode. Og – hvor mange av disse leses i løpet av en dag??? Se deg selv i speilet – og svar ærlig.