Flintstone-familien fyller 50 år i dag.
Munn-til-Munn gratulerer familien så mye med dagen.
Yabba-dabba-dooooooooooo
30.09.10
Ukens tips (39-2010): Ekstraservice genererer Munn-til-Munn
Husker du sist gang du besøkte en pub eller en butikk hvor vedkommende bak disken tiltalte deg med navnet ditt? Husker du hvordan du følte det akkurat da? Hvordan du fikk en følelse av å være en betydningsfull kunde?
Hva gjorde du etterpå? Fortalte du det til vennene dine at «Ei av damene bak disken hos «God Service» husket navnet mitt da jeg skulle kjøpe en dippedutt»? Og at du sannsynligvis sa noe positivt om «God Service»?
Det er ofte de små tingene som fører til summing blant folk.
Som en håndskrevet «Takk-skal-du-ha-lapp», at man husker navnet til en kunde, at man er ekstra rundhåndet i forhold til returer.
Slike småting fører ofte til at folk snakker om foretaket du jobber i og gir foretaket lojale «fans» som genererer Munn-til-Munn i lang tid.
Likte du innlegget? Del med en venn.
23.09.10
Ukens tips (38-2010): Den største driveren av Munn-til-Munn
Når man kjøper et produkt eller tjeneste får man en eller annen opplevelse av det man har kjøpt.
En god opplevelse
En dårlig opplevelse.
En knall dårlig opplevelse.
En knall god opplevelse.
Får man en knall god, eller en knall dårlig, opplevelse, er det nesten garantert at man ønsker å fortelle om dette til noen.
Og her ligger kjernen i all Munn-til-Munn. Det man ønsker å fortelle om er noe som har vært ekstraordinært. Noe som har vært langt over – eller langt under – forventningene.
Dermed kan det fastslås: Den største og dypeste driveren av Munn-til-Munn er den opplevelse man får som bruker av et produkt eller tjeneste.
Meldingen bør være klar for de fleste: Gå ut og sørg for at kundene dine får en ekstraordinær opplevelse med produktene eller tjenestene foretaket selger og med medarbeiderne de møter i foretaket.
Likte du innlegget? Del med en venn.
21.09.10
Mobiltelefonevangelist
Dagens Næringsliv (DN) mandag 20.09.10 om «Mobilutroskap lønner seg»:
Problemet er å finne frem i jungelen av telefoner som tilbys fra de forskjellige leverandørene. «Men jeg har fått anbefalinger på HTC Desire fra noen som jeg vet har greie på slikt, og da stoler jeg på det.»
Personen på 25 år som uttaler seg til DN sier det veldig klart. Han har fått anbefalinger fra noen som han vet har greie på slikt, og da stoler han på det! Og det skulle ikke forundre meg om vedkommende som har anbefalt denne telefonen til ham, har en slik selv også, og er med andre ord en «evangelist» eller en «forkynner» for HTC Desire.
Det finnes forkynnere og evangelister for de aller fleste merkevarer og foretak – det gjelder bare å finne dem, og fore dem med nyheter kontinuerlig.
Likte du innlegget? Del med en venn.
20.09.10
Politikere og Munn-til-Munn
Norge oversvømmes av skandalebefengte topp-politikere om dagen. Takket være pressens undersøkende journalistikk har det kommet for dage at flere av dagens ministere har mottatt gaver i forskjellige sammenheng uten å følge sin egen selvpålagte lov om å oppgi (og levere inn) disse gavene til Stortingets frivillige gaveregister (SFG). Det finurlige er at disse
politikerne forventer at «mannen i gata» skal kunne alt om skattelovgivningen. Følgelig blir «mannen i gata» straffet hardt om det blir oppdaget at «han» har unnlatt å rapportere noe som skulle ha vært rapportert. Stortingspolitikerne, derimot, går fri etter at de offentlig har beklaget at de har unnlatt å følge sine egne lover. Det virker også som om at de mottar gaver under mottoet «Går Det Så Går Det». Og i mange tilfeller går det bra – helt til pressen begynner å snoke i det. DA blir det fart i politikerne og de skynder seg å levere inn gaver de har fått – ofte for flere år siden.
Det kan nevnes i fleng:
- statsminister Jens Stoltenberg som for noen år siden mottok et flott servise i sølv. Så vidt vites oppbevarte statsministeren serviset i sitt eget hjem (og har sikkert brukt det noen ganger). Når pressen begynte å snoke, var han raskt på banen og levert serviset inn til SFG og «husker ingenting»
- Senterpartileder Liv Signe Navarsete som mottok et flott armbånd som gudmor for et skip hun døpte. Tok armbåndet med seg hjem, oppga det i sin selvangivelse, men unnlot å nevne det til SFG.
- Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) som etter flere dagers gavebråk i Regjeringen endelig innrømmet å ha mottat et armbånd til en verdi av kr. 15.000. Armbåndet har ikke vært oppgitt til SFT. Det har heller ikke vært oppført i ministerens selvangivelse. Hun har nemlig oppbevart det i skuffen sin på kontoret sitt i Stortinget. Hvor dum går det an å bli?
- Senterpartiet som har mottatt i alt kr. 850.000 for å utarbeide en uavhengig fagrapport på 20-sider. En rapport ingen forstår kan ha kostet så mye penger. Og som Dagens Næringsliv skriver på lederplass 17.09.10: «Å ta imot pengegaver til partiet i strid med lovverket, er pinlig. Når en av giverne har direkte gevinst av en samtidig beslutning fra en Sp-statsråd, er det en skandale» Senterpartiet har nå bestemt seg for å betale tilbake pengene de fikk. Går Det Så Går Det. Denne gangen gikk det ikke.
På toppen av det hele kunne Trygve Hegnar i et debattprogram på NRK 16.09.10 fortelle om den uføretrygdede som, for å få mest mulig for pengene sine, hadde betalt svart for å få utført noe arbeide på huset sitt. Vedkommende risikerer 3 måneder i fengsel.
Oppe i alt dette har det i alle fall gitt Kari og Ola Nordmann noe å snakke om. Og det debatteres ivrig i de tusen hjem og rundt omkring på arbeidsplasser. For ikke å snakke om i de sosiale media.
Det politikerne i alle fall har klart å gjøre, er å opptre på en ekstraordinær måte, noe som skaper et godt grunnlag for Munn-til-Munn. Denne gangen riktignok på en negativ måte.
HUFF!
Likte du innlegget? Del med en venn.
17.09.10
Terskel for å komme inn i bevegelsen
Robbin Phillips i Brains On Fire stiller et ganske «merkelig» krav til folk som vil være med i en bevegelse, «fan-klubb» eller FaceBook-gruppe. Hun er nemlig opptatt av engasjement og deltakelse fra de som vil være med i bevegelsen. Og hun har ganske så rett og treffer spikeren godt på hodet når hun skriver:
Tenk på alle de online-samfunn du har meldt deg inn i. Du går dit, lager et brukernavn og et passord, klikker deg rundt litt, og kommer aldri tilbake. Ofte husker du ikke engang brukernavnet eller passordet ditt. Vi kaller det passord-hukommelsestap. Om du har litt erfaring fra sosial nettverksaktivitet, har du sannsynligvis opplevd det.
Deretter nevner hun Fiskateers, en onlinebevegelse for Fiskater saksen. Vil man være med i dette samfunnet, må man lese biografien til ledelsen og koble seg til en av dem. Lederne spør vanligvis den som vil bli med i bevegelsen om hvorfor man vil være med, og dermed forsvinner omtrent 50% av de interesserte, noe Phillips synes er helt i orden. Hun (og Fiskateers-ledelsen) er ikke opptatt av et stort medlemstall, men av medlemmer som engasjerer seg og medlemmer som ønsker et dypere (og mer langvarig?) forhold.
Likte du innlegget? Del med en venn.
16.09.10
Ukens tips (37-2010): Grunnstenen i Munn-til-Munn Markedsføring
For å få folk til å snakke om produktet eller tjenesten din, må du sørge for å gi folk en stor opplevelse,
Start i dag. Gå ut på lageret ditt. Eller se deg om i butikken din. Se hvilket produkt du vil gjøre noe med i dag som vil gi folk noe å snakke om.
Eller – hva vil du og medarbeiderne dine gjøre som vil gi kundene en ekstraordinær opplevelse.
Det er hva det handler om.
Likte du innlegget? Del med en venn.
13.09.10
10 måter data endrer måten vi lever på
I den engelske nettavisen til The Telegraph kan man lese hvordan vi har endret måten vi lever på ved bruk av datamaskinen og internet.
- Shopping
Tidligere var det noen butikker i Larvik hvor man kunne kjøpe musikk på CD. Nå handler man CD’er på Play.com eller Platekompaniet. I dag er det ingen CD-butikker i Larvik - Relasjoner
Overhørte nyheter på radio her forleden. 25% av sjekking av partner skjer nå ved hjelp av de sosiale nettsteder som Møteplassen og Match mm. Den engelske dating-siden OkCupid.com analyserer bloggposter og profiler og lager et «perfekt» profilbilde. I tillegg analyseres språkbruken. noe som resulterer i god og dårlig ordbruk. - Vareleveranser
Avansert kartverktøy kan nå hjelpe foretak å øke effektiviteten på vareleveransene sine. MapMechanics er en av sidene som hjelper foretak. - Kart
Hvordan man finner frem til forskjellige butikker er også i ferd med å endre seg. Siden Google introduserte Street View for tre år siden har flere hengt seg på. Street Slide er en av de nye tjenestene og du kan se klikkbare logoer utenfor de enkelte bygg.
- Utdannelse
Flere og fler tar sin utdannelse «over nettet» hvor man kan sitte i sitt eget hjem og følge forelesninger via Webinars, - Politikk
I USA finnes det nettsteder som sporer hva skattepengene brukes til ned i minste detalj. I Norge kan man mange steder følge by- og kommunestyremøter på nett, og i Larvik får vi referatet fra kommunestyremøtet lagt ut på Internet dagen etter kommunestyremøtet. - Samfunn
Lokasjonsdata har skapt flere nye sosiale nettverk, hvorav Google Latitude er ett. Systemet gjør at du kan se på kart hvor dine venner befinner seg. I Norge kan man bruke dette systemet på telefonen. - Krig
Wikileaks War Diary er det mest omfattende sett med data om en krig som noensinne er utgitt. - Annonsering
Nok en gang er Google toneangivende. Google erobret annonsemarkedet med ren matematikk. Har du en Google-annonse for dine produkter og tjenester, vil annonsen poppe opp på relevante nettsider (hvor innehaveren av nettstedet har gått inn på en avtale med Google). En annonse gjennom Google vil altså dukke opp der hvor det er høyest sannsynlighet for at den vil bli klikke på, og da har jo annonsen gjort jobben sin. - Lenkede data og fremtiden
Data-eksemplene som er nevnt over er spennende og utviklende og påvirker vår måte å leve på. MEN – det meste av data som vi bruker i dagens verden er «dumme data» eller ikke-forbundede data. Det nye nå er at det utvikles data som vil «snakke med hverandre»
Kunnskapen man kan tilegne seg ved å gå dypere inn i de 10 punktene over, vil føre til at man vil bli klokere i bruk av Munn-til-Munn Markedsføring også.
Likte du innlegget? Del med en venn.
10.09.10
Ukens tips (36-2010): Etiske retningslinjer i Munn-til-Munn Markedsføring
Når du planlegger en Munn-til-Munn kampanje, sjekk at du disse retningslinjene:
Hovedregel: Dersom du har en følelse av at noe, selv den minste ting, er på kanten av hva som er etisk forsvarlig, da skal du la være å gjøre det!
- Fortell hvem du er! Krev at alle som på en eller annen måte kan være en representant for deg å avsløre sin identitet og hvilket forhold de har til bedriften din og produktene om de opptrer på noen måte som kan tenkes å kunne påvirke forbrukerens beslutninger om kjøp.
- Fortell om det er gitt noen goder eller kompensasjon. Krev at alle som på en eller annen måte kan være en representant for deg å avsløre om de har mottatt noen goder eller på annen måte har fått noen kompensasjon for å omtale bedriften eller bedriftens produkter.
- Fortell om forbindelser til bedriften eller produktet. Krev at alle som på en eller annen måte kan være en representant for deg og som deltar i en Munn-til-Munn prosess å avsløre de materielle aspekter av kommersielle forhold med en markedsfører i bedriften inklusiv eventuelle mottatte goder eller vederlag.
- Genuin ærlighet i kommunikasjonen. Si klart fra til alle i bedriften din at ingen på noen som helst måte skal fortelle en ekstern person om hva vedkommende skal si eller skrive om bedriften eller bedriftens produkter.
- Ha respekt for møteplassene. Krev at alle i bedriften din skal respektere rettighetene som enhver ytringsperson har online eller offline (slik som en web-site, blogg, diskusjonsforum, tradisjonelle media og i settinger person til person) i forhold til fritt å ytre seg om bedriften og bedriftens produkter innenfor de etiske rammer de selv lever etter.
- Bruk ikke barn i markedsføringen. Krev at alle som omtaler bedriften og bedriftens produkter retter seg etter Markedsføringslovens kapittel 4.
- Beveg deg aldri på kanten av norske lover og regler.
Disse etiske retningslinjene er i stor grad hentet fra Word Of Mouth Marketing Association’s (WOMMA) standard retningslinjer for god oppførsel.
Likte du innlegget? Del med en venn.
09.09.10
Må man være på FaceBook eller Twitter?
I Dagens Næringsliv (DN) 08.09.10 kan man «Etterbørs» lese at «norske selskaper er overbevist om at de må være på FaceBook og Twitter». Likeledes er høyskolelektor ved BI, Cecilie Staude, sitert på at hennes «følelse er at de mangler den strategiske forankringen, og at mange ildsjeler ikke får gjennomslag for budsjetter, når folk i toppen av selskapet ikke ser det store potensialet.»
Selv undres jeg om man faktisk leser hva som meldes i de sosiale medier som FaceBook og Twitter. Spesielt om man har flere hundre «venner» på FaceBook, eller om man følger like mange hundre personer på Twitter.
Mitt Twitterbilde en gang på dagen 8. september 2010
Twitter er, etter min mening, en kanal som i stor grad er blitt en lenkekanal. Det vil si at man får drøssevis av lenker til diverse artikler som de man følger har funnet ute på nettet, mer eller mindre gode. Og – hvor mange av disse leses i løpet av en dag??? Se deg selv i speilet – og svar ærlig.
FaceBook er i stor grad ei «sladrespalte» hvor man forteller om at man skal gå en tur i skogen, at man snart skal spise middag, at helgen er like om hjørnet og så videre. Eller man spiller et spill, deltar i en quiz eller «måler» IQ’en sin. Og ganske mange, i alle fall blant mine «venner», legger inn godlåter og gode musikkfilmsnutter fra artister som var
Mitt FaceBookbilde en gang på dagen 8. september 2010
på topp den gangen vi var unge. På toppen av det hele – og det er vel her den Sosiale Media Markedsføring fungerer – blir man invitert av «venner» til diverse happenings. Sist helg i Larvik ble det arrangert Tom-Waits-løpet, en pub-til-pub-runde med Tom Waits som bakgrunnsmusikk i alle pubene. Dette arrangementet ble kun «annonsert» på FaceBook samt at det fikk redaksjonell omtale i distriktets eneste papirorgan. Tom-Waits-løpet var vellykket. Og det er vel nettopp slike arrangementer som med hell kan «annonseres» på FaceBook. Men – har man mange «FaceBook-venner», er det vel en ganske stor fare for at kunngjøringen om et arrangement har forsvunnet ned og under skjermen før man har fått lest det.
Inn i denne verdenen er det så at mange norske bedrifter føler at de «Må Være Med!» Og rundt omkring i fjell og daler, langs kyst og ved innsjøer, popper det opp med det ene Sosiale Mediebyrå etter det andre.
Hva er det liksom alle norske bedrifter føler de «Må Være Med!» på? Tallenes tale er nemlig klare. Kun 10% av det som foregår av Munn-til-Munn-omtale av foretak, produkter og tjenester skjer online. OG, av disse 10 prosentene er det mindre enn 2% som foregår i det vi kjenner som de sosiale medier, blogger og chat-rom. Det øvrige litt over 8 prosent foregår ved at folk sender e-mail til hverandre eller ved at folk sender hverandre tekster hentet fra internet (Mer om dette her og her).
Hvordan ønsker man å bruke de sosiale media? For DET må være det essensielle spørsmålet. «Trenger en Vær-Varsom-plakat» står det i DN. Og det er jeg helt enig i. For noen dager siden ble det felt en dom i USA hvor et personer i et PR-firma hadde utgitt seg for å være vanlige forbrukere og skrevet falske anmeldelser uten å opplyse at de var betalt for å gjøre det. Her kan du lese hele saken. I Norge er det mange unge og søte piker som både får klær, smykker, sko, sminke og mye mer gratis mot at de blogger om det. I tillegg tjener mange gode lommepenger på annonser som de har på bloggsidene sine. De dyktigste (og sannsynligvis de som har flest lesere) opplyser åpent og ærlig at de har fått plagget eller skoene de skriver om. Julia Nyland Ørsahl er en av disse unge pikene som blogger om alt mulig rart av kvinnelig stæsj. Hun skriver ikke direkte at hun får klær og mye annet, men det fremgår så klart mellom linjene at det er liten tvil. Og – bare for å ha nevnt det; med sine over 15.000 daglige lesere er hun en av de største bloggerne i Norge. Hun skriver bloggen sin fra Ålesund!
Hvordan skal strategien til bedriftene være i forhold til de sosiale media? Det kommer etter min mening helt an på hvilke mål man har med å være i de sosiale media. Personlig tror jeg på at man med hell kan bruke de sosiale media som en samtalekanal med tilhengerne sine. En kanal som fungerer begge veier. Ikke bare som en ensporet monologkanal, men som en flersporet dialogkanal hvor brukerne av bedriftens produkter kan gi sin tilbakemelding på hvordan de opplever et produkt som fra bedriftens side skulle være «verdens beste». Om bedriftene bruker de sosiale media på denne måten, er jeg helt enig med Cecilie Staude i at «…folk i toppen ikke ser det store potensialet.»
