Munn-til-Munn

09.09.10

Må man være på FaceBook eller Twitter?

Filed under: Sosiale media — Roy Dahl @ 08:13
Tags: , ,
I Dagens Næringsliv (DN) 08.09.10 kan man «Etterbørs» lese at «norske selskaper er overbevist om at de må være på FaceBook og Twitter». Likeledes er høyskolelektor ved BI, Cecilie Staude, sitert på at hennes «følelse er at de mangler den strategiske forankringen, og at mange ildsjeler ikke får gjennomslag for budsjetter,  når folk i toppen av selskapet ikke ser det store potensialet.»
Selv undres jeg om man faktisk leser hva som meldes i de sosiale medier som FaceBook og Twitter. Spesielt om man har flere hundre «venner» på FaceBook, eller om man følger like mange hundre personer på Twitter.

Mitt Twitterbilde en gang på dagen 8. september 2010

Twitter er, etter min mening, en kanal som i stor grad er blitt en lenkekanal. Det vil si at man får drøssevis av lenker til diverse artikler som de man følger har funnet ute på nettet, mer eller mindre gode. Og – hvor mange av disse leses i løpet av en dag??? Se deg selv i speilet – og svar ærlig.

FaceBook er i stor grad ei «sladrespalte» hvor man forteller om at man skal gå en tur i skogen, at man snart skal spise middag, at helgen er like om hjørnet og så videre. Eller man spiller et spill, deltar i en quiz eller «måler» IQ’en sin. Og ganske mange, i alle fall blant mine «venner», legger inn godlåter og gode musikkfilmsnutter fra artister som var

Mitt FaceBookbilde en gang på dagen 8. september 2010

på topp den gangen vi var unge. På toppen av det hele – og det er vel her den Sosiale Media Markedsføring fungerer – blir man invitert av «venner» til diverse happenings. Sist helg i Larvik ble det arrangert Tom-Waits-løpet, en pub-til-pub-runde med Tom Waits som bakgrunnsmusikk i alle pubene. Dette arrangementet ble kun «annonsert» på FaceBook samt at det fikk redaksjonell omtale i distriktets eneste papirorgan. Tom-Waits-løpet var vellykket. Og det er vel nettopp slike arrangementer som med hell kan «annonseres» på FaceBook. Men – har man mange «FaceBook-venner», er det vel en ganske stor fare for at kunngjøringen om et arrangement har forsvunnet ned og under skjermen før man har fått lest det.
Inn i denne verdenen er det så at mange norske bedrifter føler at de «Må Være Med!» Og rundt omkring i fjell og daler, langs kyst og ved innsjøer, popper det opp med det ene Sosiale Mediebyrå etter det andre.
Hva er det liksom alle norske bedrifter føler de «Må Være Med!» på? Tallenes tale er nemlig klare. Kun 10% av det som foregår av Munn-til-Munn-omtale av foretak, produkter og tjenester skjer online. OG, av disse 10 prosentene er det mindre enn 2% som foregår i det vi kjenner som de sosiale medier, blogger og chat-rom. Det øvrige litt over 8 prosent foregår ved at folk sender e-mail til hverandre eller ved at folk sender hverandre tekster hentet fra internet (Mer om dette her og her).
Hvordan ønsker man å bruke de sosiale media? For DET må være det essensielle spørsmålet. «Trenger en Vær-Varsom-plakat» står det i DN. Og det er jeg helt enig i. For noen dager siden ble det felt en dom i USA hvor et personer i et PR-firma hadde utgitt seg for å være vanlige forbrukere og skrevet falske anmeldelser uten å opplyse at de var betalt for å gjøre det. Her kan du lese hele saken. I Norge er det mange  unge og søte piker som både får klær, smykker, sko, sminke og mye mer gratis mot at de blogger om det. I tillegg tjener mange gode lommepenger på annonser som de har på bloggsidene sine. De dyktigste (og sannsynligvis de som har flest lesere) opplyser åpent og ærlig at de har fått plagget eller skoene de skriver om. Julia Nyland Ørsahl er en av disse unge pikene som blogger om alt mulig rart av kvinnelig stæsj. Hun skriver ikke direkte at hun får klær og mye annet, men det fremgår så klart mellom linjene at det er liten tvil. Og – bare for å ha nevnt det; med sine over 15.000 daglige lesere er hun en av de største bloggerne i Norge. Hun skriver bloggen sin fra Ålesund!
Hvordan skal strategien til bedriftene være i forhold til de sosiale media? Det kommer etter min mening helt an på hvilke mål man har med å være i de sosiale media. Personlig tror jeg på at man med hell kan bruke de sosiale media som en samtalekanal med tilhengerne sine. En kanal som fungerer begge veier. Ikke bare som en ensporet monologkanal, men som en flersporet dialogkanal hvor brukerne av bedriftens produkter kan gi sin tilbakemelding på hvordan de opplever et produkt som fra bedriftens side skulle være «verdens beste». Om bedriftene bruker de sosiale media på denne måten, er jeg helt enig med Cecilie Staude i at «…folk i toppen ikke ser det store potensialet.»

Likte du innlegget? Del med en venn.





Advertisements

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: